Hellige tekster 2

Den hellige ubalanse

Balanse er en kunst vi lærer oss i det vi reiser oss opp på 2 bein og begynner å stabbe over gulvet rundt 1 års alderen.  Derfor er balansen så grunnleggende for hele livet.  Den sniker seg inn i hele vårt vesen.  Vi vil f.eks rettferdighet.  Vi lærer det bort til barna våre og tenker at det må gjennomsyre det meste av det vi gjør.  Det får oss til å kjenne en viss likevekt.  Når man har arbeidet er man sin lønn verdt. Det skulle bare mangle

Denne balanse gjenfinner vi så og si i alle relasjoner.  Selv om vi ikke "betaler" våre venner er det hyggelig med en gjenvisitt om maner invitert på besøk.  På den måten opprettholder vi en viss likevekt i livet.

Noen ganger skjer det dramatiske ting i livet.  Ting som aldri kan betales eller gjengjeldes.  Det kan være at noen redder deg fra å dø i en ulykke eller at en lege redder livet ditt ved en operasjon.  Vi vil stå i evig takknemmelighetsgjeld.

En av tekstene for kommende helg taler om denne ubalanse, "den hellige ubalanse".  Det er den ubalanse som oppstår hvis du inviterer "lamme, blinde, uføre..." dvs direkte fra gruppen utenforstående i samfunnet, til fest.  Det er der du aldri kan vente noen gjengjeldelse.  Det er som brått å slutte å sette den ene foten foran den andre når du går fort og kjenne på ubehaget når du er i fritt fall, fullstendig ute av balanse.  Da vet du ikke hvordan det ender.

Jesus utfordrer oss til å miste balansen.  Det gjelder oss som enkelt mennesker og ikke minst: Det gjelder oss som storfellesskap, som by og samfunn, og som kirke.  Våge når det ikke kan forventes noe igjen, våge leve.

Hilsen din prest og medvandre Anders Leknes

Husk at hvert enkelt menneske er uendelig verdifull og at det også gjelder deg