Koker det i menneske sinn...

Det skal ikke store forandringer til før et menneske kommer ut av balanse.  Rent fysisk har mange opplevd å få en flis i fingeren eller tannverk.  Selv om vi forsøker å la være og la dette dominere alt, er det ikke lenge før hele vår eksistens dreier seg om en enkelt ting: Å få bukt med smerten og gjenskape ro i kropp og sinn.

Det samme gjelder vårt bilde av Gud.  Gud er evig, uforanderlig, hengivende, omsorgsfull, forutsigbar, kjærlig,...osv.  Bildet av Gud og Guds vesen bæres dypt inne i oss. Det er som noe hellig, dypt der inne, som ikke lar seg krenke, tråkke på eller forandre.

Når det skjer dramatiske hendelser i livet, utfordres Gudsbildet vårt og det modnes fram i en ny drakt. "Dramatisk" er det når et barn blir født, når noen er utsatt for en ulykke, når samlivet går i stykker, når sykdom og død rammer...osv.  Den som gjennom lever dette vil uvilkårlig gjennomleve en endring i sitt bilde av hvem en selv er og hvem Gud er.  Vi tåler det nesten ikke, men kan ikke unngå det.

Når Jesus kommer inn i vår verden skal han engang ha helbredet en krumbøyd kvinne etter 18 års sykdom.  Det utfordrende er at det skjer utenfor de normer og rammer som skapte helhet i tilværelsen.  Det skjer på en helligdag.  Det fører til et tordenvær av et munnhuggeri fra samfunnets og religionens voktere, mens Jesus rolig sier "hvem vil ikke leie oksen ut på enga så den får drikke selv om det er helligdag...?"  Da bli de alle skamfulle, men det er som om energien stiger et hakk. "Dette finner vi oss ikke i".  Det så vi allerede her aner korsfestelsens mulighet.  Det de ikke skjønner er at det er Guds som gjør opprør.

Å bekjenne seg til Jesus er å bekjenne seg til en opprører.  Å bekjenne seg troende på Gud er å påkalle seg vrede.  Vrede fra andre, og kanskje fra seg selv, fordi det gudsbilde som møter oss i Jesus Kristus, er så utfordrende at det samtidig rører ved vårt selvbilde og våre forestillinger om hvem Gud er.  Det er en Gud som ikke lar seg fange, begripe eller forklare med ord.  Det rommes i korsets mysterium.  Et mysterium som gjennom alle år har vært større en noe menneske kan fatte.  

Kjære medmenneske, jeg ønsker det en god uke. Hilsen din prest og din medvandrer. Anders Leknes