Den Hellige time: Endring kommer, når andre trer frem
Er du forvirret når dagen blir helt annerledes enn du hadde tenkt? For noen uker siden figurerte en facebook-venn fra en sykeseng med skadet fot. I et øyeblikks uoppmerksomhet hadde det gått galt. Det var ikke store skaden, det kunne gått verre, men lege og sykehus tjeneste var nødvendig. Det kjennes godt når kommentarfeltet strømmer over av "god bedring" hilsener.
Mange spør når skal det bli normale tider igjen? Når skal alt bli som tidligere? Tankene og følelsene slår mot oss med all tyngde også denne sommeren. For noen har koronatiden bydd på ekstra utfordringer med angst anfall og psykiske påkjenninger. Vi er skudd sammen litt ulikt og tar det forskjellige, men alle kjenner nok på en viss grad av uro. For et år siden var det en lettelse å spore da samfunnet fra midten av mai hadde begynt å komme i gjenge. Vi var optimistiske og tenkte at snart vil alt være på plass, selv om reiseplanene og sommeren ble annerledes. Denne våren er vi kanskje enda mer utålmodige men også mer realistiske. Vi skjønner det vil ta tid og snarere enn "god bedring", kan det være trøst at vi alle er "i samme båt".
En dag kom forvirrede tilhengere løpende til døperen Johannes med stor indignasjon. Se, nå løper alle til ham, mannen fra Nasaret, han som ble døpt av deg. Underforstått, "se nå går hele ditt prosjekt i vasken". Nå blir det konkurranse og den hadde du ikke fortjent. Så er det oppsiktsvekkende å se den rolige kommentaren til Johannes "han skal vokse og jeg skal avta". Det er som han sier "se, nå kommer det noe nytt"!
Tenk om vi kunne lene oss bakover i en slags "hellig hvile" og bare observere: Se, nå kommer det noe nytt. Kanskje stritter det imot alle våre lengsler. Vi skulle ønske ting ble som det var. At vi kunne leve slik vi gjorde, reise, reise masse, handle billig, tollfritt eller i samfunn som er økonomisk på andre plattformer en oss, så det blir morsomt og billig. Nylig begynte et brennende skipet utenfor Sri Lanke å synke. Tusenvis av små plastkuler, flere kubikk med saltpetersyre og andre kjemikalier renner ut i havet. Tenk hvis det bare ikke hadde skjedd. Det er som slutten på en lang lang prosess vi er oppe i. Vi vil at alt skal bli som før, og så er det nettopp det som ikke må skje!
En gang var det mann som lente seg bakover og sa: Han skal vokse, jeg skal avta. Tenk om vi også kunne gjøre dette nå. Nå skal det vi gjorde feil ligge bak. Denne nullstillingen skal hjelpe oss å endre kurs så verden kan bli et bedre sted. Kjære medmenneske, ha en flott helg og len deg godt bakover og glede deg over at verden rundt er i ferd med å fødes på nytt. Mvh din prest og medvandrer Anders Leknes