Det er søndag morgen på kaia i Havøysund i Finnmark. Det er ganske så stille i luften.  Jeg hadde tinget skyss med Asle som vanligvis kom og hentet meg med fiskebåten sin når jeg skulle reise til gudstjeneste på det gamle kommunesenteret Måsøy i Måsøy kommune.  Denne gangen kunne han ikke komme og jeg hadde bestilt skyss med en av de andre skyssbåtene.

Vell framme på Måsøy blir jeg møtt på kaia av Asle (som er kirketjener ved siden av å være fisker).  I dag kommer han i rullestol hjulpet av sin kone.  Jeg ser at noe har skjedd.  Det ene benet er kappet av ganske høyt oppe.  Jeg skjønner at livet er forandret og spør rett på sak, slik jeg hadde lært av finnmarkingene: "Hva har skjedd?"

Så kommer en av de hendelser og historier som også har forandret mitt liv.  Når jeg syns livet er utfordrende og det er "oppover bakker".  

Asle: "Nei, ja, jeg drev jo på og måka snø fra kaia her og rett som det var rygga jeg traktoren utfor kaikanten.  Jeg kom meg løs av setet men i tumultene under vann kom benet til å sette seg fast under traktoren da den traff bunnen.  Så fikk jeg tak i saga i verktøyskrinet i traktoren og resten er historie.  Jeg kom meg nå opp".  (Meg: )"Saget du av deg benet?" Ja, som du ser, jeg er nå her"

En modig livssterk mann reddet livet sitt.  For meg og mange av hans sambygdinger er denne historien en fortelling som peker ut over seg selv.  En hendelse som vitner om livets iboende krefter og viljen til å gjøre det nødvendige i rette øyeblikk, for å leve.  Takk Asle.