Det nådeløse samfunnet         Når liv og lære brytes

Noen uttrykker misnøye med at liv og lære henger dårlig sammen hos de som kaller seg kristne.  Det er lett å komme med hånlige kommentarer, særlig om man selv sjelden går i kirken eller oppsøker religiøse forsamlinger.  "De er jo ikke bedre enn folk flest"  er kommentaren når noen gjør et feilsteg.  Selv om det ikke er direkte kirkelig sammen- heng er fallhøyden stor i flere sider av samfunnslivet.  Vi ser det ikke minst innen den politiske offentlighet de siste ukene.  Når noen tydelig har falt i baret eller gjort noe dumt, skal "hodene trille".  Å finne nåde var noe man i sin tid fant i kirken og ved Jesu kors.  I det moderne samfunn der korsets mysterium ikke lenger "eksisterer" står vi tilbake i det nådeløse samfunnet.  Det er ikke slik at handlinger ikke skal få konsekvenser, men hvor ble det av nåden?  I søndagens tekst sier Jesus "dersom deres rettferdighet ikke lang overstiger de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i Guds rike..."  

Fariseerisk fromhet fører ingen inn i Guds rike, og heller ingen inn i  et godt samfunn eller fellesskap med andre!  Denne fromhet og måte å leve på, holder opp idealene på en måte så det aldri er noen nåde.   Et samfunn og menneskelig fellesskap må nødvendigvis hvile i lover og regler som er absolutte, men Guds faktoren er ikke dommen, men nåden.  Det er greit at vi må ta konsekvenser av våre handlinger, men å fortsette å la kvernen male til person og menneskeverd er knust, gagner ingen.

Den rettferdighet Jesus forkynner er den som gis av nåde, i nåde og for nådens skyld.  Kjære medmenneske.  For nådens skyld, er vi satt fri til å leve, et nådens liv, for våre medmennesker og for oss selv.  La oss utfordres til å se i nåde, til våre medmennesker og til oss selv.  Det er ingen av oss som søker kirken fordi vi er perfekte.  Vi søker den for nådens skyld. Jeg ønsker deg en velsignet helg.  Hilsen din prest og medvandrer Anders Leknes