HELLIGE STUNDER HELLIG VANDRING

REFLEKSJON ETTER VANDRINGER: NÅR LIVET BLIR UTFORDRENDE

Pilegrimsvandring kan være både flott og utfordrende samtidig.  Selve begrepet "pilegrim" kan legger opp til at vandringen er noe annet enn en hvilken som helst fjelltur.  Man har et utgangspunkt og et mål.  Etter eller annet sted på veien har man kommet inn på den, man går et stykke, og så er man ved målet.  Underveis er det my å reflektere over.

Den andre dagen under vandringen  var det slående å observere at mange trær lå veltet over stien.  Et sted var det ekstra utfordrende. Ved siden av trærne var det også så mye smeltevann etter vinteren at bakken og stien var ufremkommelig.  Det endte med at vi tok av oss sekkene og kløyv  gjennom treklyngene.  En sto på andre siden og tok imot sekkene og de andre passerte etter hvert bak.  Vi valgte også å klyve opp en bratt fjellskrent for å finne en alternativ rute noen hundre meter bortover før vi igjen var tilbake på stien med de uframkommelige partiene bak oss.

Som metafor på livsvandring ble det en flott erfaring å reflektere over.  Vi måtte legge av oss vår bagasje, bokstavelig talt.  Hjelpe hverandre for siden å ta opp våre sekker og og finne andre veier for å komme videre.  Slik blir pilegrimsvandringen en spennende opplevelse av livet med så stor overføringsverdi.  Noen ganger trenger vi å bære hverandres byrder.  Noen ganger må vi vente på hverandre for å komme videre. Det første som står om kjærligheten i Første Korintierbrev kapittel 13 er at den er "tålmodig".  Å bli utfordret på sin utålmodighet etter å komme frem kan være lærerikt og en forutsetning for å lykkes i sine livsprosjekt.

Kjære medmenneske, medvandrer og "livsledsager", nå ønsker jeg deg en flott dag og en flott uke.  Mvh din prest og medvandrer Anders Leknes